Musikken som vekker dem opp

Du skal ikke skrape mye i overflaten på norsk musikk før en strime av bedehus kommer til syne. Utallige musikere innen pop, rock, jazz og andre deler av feltet har fartstid i små og store bedehus fra Karmøy til Kongsberg. Noen har dype røtter i lavkirkelige bevegelser, andre er innom noen år i ungdomstiden, av nysgjerrighet eller musikalsk virketrang. For det er klart at bedehusene, der PA-anlegg, trommesett og mikrofonstativer står klart til bruk hver dag året rundt, gjerne i kombinasjon med entusiastiske ungdomskor, er et glimrende veksthus for aspirerende musikere. Helt ned i 13–14-års alderen kan man ha ansvar for å spille til gudstjenester, med et repertoar som spenner fra gamle bedehushits, via lovsanger, til tidsriktige poplåter for menighetens kids.

Den lavkirkelige delen av norsk kristenhet er i det hele tatt preget av en umiskjennelig musikkglede. Som Jesus kunne ha sagt: Der hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der finnes en gitar iblant dem. Musikkgleden kommer kanskje sterkest til syne på konferanser og sommerleirer, der popkonsert og vekkelsesmøte går opp i en høyere enhet.

Noen uker før påske samlet 2.000 ungdommer seg på Impuls-konferansen i Stavanger, et arrangement som ifølge eget utsagn ønsker å «oppmuntre og utfordre unge mennesker til å elske Jesus og være i kirka». Det er ingen overraskelse at musikken er en viktig katalysator i denne prosessen. Impuls er en årlig konferanse, og de har siden 2003 gitt ut en rekke album. De publiserer låter, tekster og akkorder på nettet, de har laget «bak sangen-videoer» som viser låtskriveprosessen (inkludert inderlige bønnestunder), og spillelisten med låtene fra årets festival gir et interessant innblikk i hva som skjer innen såkalt «kristen musikk» akkurat nå.