Musikk som tåler regnvær
Da Bergensfilharmonikerne fikk velge fritt, valgte de musikk som puster i naturlige drag.
Det er det blitt album av ved orkesterets 250-årsjubileum.
FAVORITTER: Da musikerne i Bergen Filharmoniske Orkester (her i regn på Troldhaugen) fikk velge sine favorittkomponister, gikk de for Søderlind, Berg, Birkelund Ulvo og Paus. Det er det blitt en fin plate av, mener vår anmelder.
Det er noe med radikalitet, den går sin runde og så blir den konservativ igjen – mens det vi trodde var konservativt, blir radikalt. Den kjølige radikaliteten fremmes gjerne av ensidige intellektualister, som i kampens hete utvikler seg til fanatikere – en egenskap de har med politikere og språkpuritanere. Vi er godt vant til det. Musikken har vært ridd av det, i den grad at når et syngende verk med romantiske eller klassisistiske tentakler står på programmet, må det «unnskyldes». Eller nedsnakkes som «ikke moderne», ikke «dristig nok». Det aner meg at de som vil tilbake til følelsene, er de radikale akkurat nå.
Det er trist
En av dem som har fått betale for sin «bakstreverske» musikkforståelse, er komponisten Ragnar Søderlind. Han har gjennom de fleste årstider laget noe av den fineste og hjerteligst hørbare musikken her på berget. For, i avisintervjuer og kritikk, å bli konfrontert med beskrivelser som «uinteressant» og «lite spennende». Det er trist, det har vi ikke råd til. Nå må dette være slutt. Vi trenger alt, alle uttrykk. Merkelig nok (for å være ironisk) også det som faller godt i kroppen.
Bestill abonnement her
KJØP
