Mødrenes synder

Problematiske mor-datter forhold er det flust av i litteraturhistorien. Vi finner dem lenger tilbake enn Camilla Colletts Amtmannens døtre og de vil dukke opp lenge etter Gjentakelsen av Vigdis Hjorth.

Men alenemødre opptrer sjeldnere i hovedrollen, og når de gjør det, er fremstillingene vinklet mot ulike former for utenforskap. Nyansene mangler når mødrene tenderer mot å være kasus, egoister eller misbrukere.

Derfor oppleves Elizabeth Strouts mangefasetterte debutroman Amy og Isabelle om alenemoren Isabelle og datteren berikende. Å hente fram denne debuten fra 1998 er også smart, siden overgrep og skamtematikk gir boka aktualitet. Dessuten viser Strout alt her evnen til å skildre kompleksiteten i nære relasjoner. De solide karakterskildringene debuten byr på, utvikles til større høyder utover i forfatterskapet.