Mimring og mord
«Detektimen – en kriminalmusikal» byr på skyhøy underholdningsfaktor, og en påminnelse om verdien i å samles om noe.
KRIM OG PIZZA : ‘Detektimen – en kriminalmusikal’ føles det som et aldri så lite frieri til alle oss som levde på 80-tallet, og satt klistret foran TV på fredagskveldene, skriver vår anmelder.
Mats Bäcker/ Riks Teatret
Tiden da kjernefamilien samlet seg rundt Detektimen er definitivt forbi. Selv er jeg gammel nok til å huske den uslåelige kombinasjonen av pizzaspising og bloddryppende drapssak som ukens høydepunkt.
Når Riksteatret setter opp Detektimen – en kriminalmusikal føles det som et aldri så lite frieri til alle oss som levde på 80-tallet, og satt klistret foran TV på fredagskveldene.
Med gjenkjennelige elementer fra serier som Derrick, Poirot, Lomax og Columbo fylles teaterscenen med tydelige karakterer. Detektimens sterke personligheter er her dratt godt over grensen til det karikerte, mens sjangerens typiske ingredienser som «tilbakeblikk» og oppsiktsvekkende twist, blir bakt inn i historien på fornøyelig vis.
