Livets risikofylte lengsel

Musikk kan saktens brukes til å be om hjelp – som i Operaen akkurat nå. I Spar Dame driver Herman rundt i mental stiv kuling, mellom spillegalskap og kjærlighet. Det blåser godt fra alle kanter.

Hege Høisæters skikkelse som grevinnen skal nevnes med største respekt. Ei skikkelig «ugle», som holder Herman i age og som – som «ugler» flest – finner tilbake til kaoset som gjenferd. Henne kjenner du igjen på gata.
Publisert Sist oppdatert

Russisk spillegalskap er mistrøstelig kjent gjennom Tolstoj, Pusjkin og Dostojevskijs «rapporter» fra spillebordet. Det var på 1880-tallet, i dag er spillegalskapen fremdeles en rimelig sikker kilde til ruin, økonomisk og ekteskapelig. Men en opera? Ja, den sprenger seg forbi avisartikler og inn til følelsene, kjernen – i Spar Dame utsetter vi oss for et besatt menneskes villeste følelser, sinnsforvirrede tankene og flammende hallusinasjoner. Denne oppsetningen – vi kjenner det ikke så mye i følelsene, men den setter det seg i kroppen.

Ropes i stykker

De som mener det er viktig med svar, finner dem ikke her. Svarene unndrar seg press fra moralsk hold. Skulle det være noen trøst å hente, måtte det være at det tross alt er mer vanlig å leve enn å dø. For det er rammen her, livet som går sin daglige gang rundt trekantspillet – Hermanns hjerte og kropp som ropes i stykker mellom kjærligheten til penger og den kvinnen han elsker, og grevinnen som sitter på nøkkelen ut av misèren - tre skjebnesvangre kort. Det ender ikke bra.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP