Klaus Hagerup valgte et konformt liv. Det var i seg selv et opprør

Hilde Hagerup levendegjør faren Klaus i et varmt, nært og minnerikt portrett. Det er sjangerforfriskende og gir samtidig innsikt i hennes egen sorgprosess.

TETT PÅ: Hilde Hagerups fremstilling av faren nærer seg på sammenhengene mellom liv og verk. I hennes øyne var Klaus Hagerup livredd sin egen sentimentalitet, slik hans mor Inger var. Likevel er han sterkest når han lener seg mot det emosjonelle i sine tidlige verk.
Publisert Sist oppdatert

Hilde Hagerups Like fint å jobbe som å danse. Om Klaus Hagerup er bokhøstens tredje biografi skrevet av barn av forfattere som i løpet av tiårene fra 1952 og frem mot slutten av sekstitallet hadde sine modningsår – skjønt Klaus Hagerup debuterte i 69. Foreldrene gjorde seg for alvor gjeldende mot slutten av seksti- og begynnelsen av syttitallet, en litterær spiringsperiode i Norge, og en tid som også markerte overgangen til noe nytt.

Utover på 70-tallet bekjente flere norske forfattere seg til et politisk program ytterst på venstresiden. Bøkene om Klaus Hagerup, Bjørg Vik og Marie Takvam – men også dagboka til Liv Køltzow, som kom i juni – gir oss unike innganger til et politisert litterært miljø. Samtlige aktualiserer forfatterskapene ved å betone den engasjerte holdningen til datidens store samfunnsspørsmål.

Tette bånd mellom liv og verk

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP