Klassiske saligprisninger for en såret verden
Toner kan brukes til å rope om hjelp. Som komponisten Kim André Arnesen gjør det – på sine og våre egne vegne – for mildt å mane oss til handling. For jorden er vakker.
FOLKSOMT: Et stort oppbud da Nidarosdomens jentekor, Trondheimsolistene og en rekke solister spilte inn sanger for en bedre verden i Nidarosdomen.
Morten Lindberg
Det er vanskelig å sette store, brede toner og klanger – kall det symfoniske, selv om det er langt mer «folkelig» enn vanlig, om ordet skulle skremme – til et budskap om at klokken er fem på tolv på jorden, hat herjer oss, noen tror at krig løser problemene, det er fravær av kjærlighet og omsorg, det er ensomhet, fattigdom, elendighet ... i det hele tatt.
Enten blir denslags for påståelig, så vi lukker oss. Eller sentimentalt inn til det uutholdelige. I det timelange stykket Tuvayhun – Beatitudes for a Wounded World (utgangspunktet er saligprisningene i begynnelsen av Jesu bergpreken) «ber» musikken og de presist plasserte tekstene oss stanse opp og se hva som egentlig skjer, hva som er i ferd med å skje.
Tuvayhun er arameisk, det betyr «velsigne», det første ordet i saligprisningene. Antakelig slik Jesus selv uttalte det.
Bestill abonnement her
KJØP
