Klassikeren ‘Veggen’ er bekmørk, men trøstende
Marlen Haushofer har skapt et dystopisk mesterverk som speiler tiden den leses i.
ALPENE: Marlen Haushofers dystopi «Veggen» handler om en navnløs kvinne som våkner opp i en jakthytte som en av få overlevende etter en katastrofe. På dette bildet har en storm brakt med seg sand helt fra Sahara-ørkenen og farget himmelen over fra Lofer i Østerrike mørk gul.
KERSTIN JOENSSON
I mange år har jeg ubevisst båret med meg en indre forestilling om en kvinne som er alene i en hytte i en skog, i et fjellandskap. Hun er der fordi hun må og ikke kan komme seg derifra. Det er et slit å overleve og uendelig ensomt. Samtidig er dyrene som hun har ansvaret for, naturen og været konstanter som jager angsten og de vonde minnene hennes unna.
Denne forestillingen, som kommer fra romanen Veggen, har satt seg i meg, og er noe som jeg i flere krevende situasjoner i livet ubevisst har hentet frem, som et bål jeg kan varme meg ved og styrke meg på. Men det er ikke før jeg nå leser den på nytt at jeg forstår at det faktisk er slik denne romanen lever og virker i meg.
Senest med stor kraft da pandemien var et faktum og hele Norge stengte ned i disse kaotiske vårdagene for to år siden.
Bestill abonnement her
KJØP
