Kirkekompromiss
ANMELDELSE: Når Bergen får sitt første, nye kirkebygg på 13 år, er det en kirke som åpner seg for et helt lokalsamfunn. I arkitekturens forhandling mellom åpenhet og sakral opplevelse er spørsmålet om man taper mer enn man får igjen av denne kombinasjonen.
GRATULERER: Kritiker Anders Rubing gratulerer Sædalen med et fint kirkebygg samtidig som han undres over kompromissene i anmeldelsen av den nyåpnede kirken.
Matilde Solsvik
Arkitektur er som livet kompromissenes kunst. I forhandlingen mellom budsjett og ambisjoner, mellom tradisjon og nyskapning, mellom tro og tvil, og mellom bærekraft og betong, blir byggene til.
Av alle bygg som blir oppført er det kanskje kirkene som krever færrest kompromisser tradisjonelt. I Sædalen oppe på fjellet mellom Midttun og Nattland har Bergen fått sin første nye kirke på 13 år. Og det som definerer den er nettopp kompromissene.
Kirken er et teglbygg tegnet av Hille Melby og Koht arkitekter. Tegl får lov til å være fasade-materiale, men også innervegger i hovedetasjen. Bygget som form har fått noen tydelige elementer som tårn og inngangsparti, noe som gjør det gjenkjennelig som kirke. Disse elementene, liksom resten av kirken, er en formmessig lek med bokser, der noen bokser er trukket ut og andre trykt inn for å skape dynamikk i fasaden sammen med vinduer og døråpninger.
