Kaos, kung fu og kontemplasjon
«Everything Everywhere All At Once» er den sprøeste filmen på flere år. Men drukner dens budskap og fremdrift i sitt anarkistiske detaljoppheng?
FART: Michelle Yeoh, som opprinnelig er danser, er mest kjent for å bruk kroppskontrollen i svevende kampsportfilmer. I fartsfylte og kaotiske «Everything Everywhere All At Once» kommer den igjen til nytte.
Another World Entertainment
En snau halvtime ut i Everything Everywhere All At Once er vaskeri-eieren Evelyn og ektemannen på vei til en ligningsfunksjonær for å svare for uregelmessigheter. I heisen tar tilsynelatende en annen sjel kontrollen over mannen. Vedkommende har et budskap: Tilværelsen består av en uendelig og ekspanderende rekke parallelle universer, de sprer seg ut fra livsvalg og andre omstendigheter.
Deretter kastes vi ut i en virvelvind av en fortelling, som bare tilsynelatende er en kung fu-kamp mellom det gode og det onde. Denne virkelighetens Evelyn må kjempe mot en slags alfa-multivers-versjon av datteren, som vil ødelegge verden hvis hun får regjere fritt. Ikke helt lett å henge med. De parallelle universene får heller ingen grundig, utfyllende forklaring, filmskaperne regner med at publikum er fortrolige med tanken om et multivers – sameksistensen av et uendelig antall virkeligheter.
Det andre filmer gjerne forer seeren med en sakte og pedagogisk avdekking av opplegget, kaster Everything Everywhere All At Once oss rett ut i kaoset.
