Juleheftene åpner for en annen type litteratur
Er juleheftene bare nok en kommersialisering av høytida – eller har de en annen verdi? Vi anmelder sju av dem.
JUL I BLADHYLLA: Vårt Lands anmelder ser nærmere på sju av årets julehefter for voksne.
Erlend Berge
Da jeg nylig var innom en større dagligvarehandel, så jeg ei utstilling av julehefter like ved hylla med sjokoladenisser og annet julegodteri. Det forundra meg hvor mange hefter for voksne det var. For meg er konseptet noe jeg forbinder med de flate, firkanta formene jeg tydeligst kunne identifisere i julestrømpa da jeg var barn.
Jeg husker at juleheftets historie blei trukket fram da Herborg Kråkevik relanserte Juleroser for Samlaget i 2015, men siden da har jeg – enn så opptatt jeg er av litteratur – ikke tenkt så mye på dem. Når jeg nå har lest de fleste som er retta mot voksne lesere, er den latente skepsisen min på samme tid bekrefta og utfordra.
Skepsisen beror delvis på et noe ambivalent forhold til jul: Hvorfor skal jeg attpåtil måtte lese om jula? Delvis handler det om en matthet i møte med alt som skal kjøpes i disse førjulstider, og ei bekymring for at forfatterne motiveres mest av et ekstra honorar på tampen av høsten – slik musikere legger ut på sin årlige julekonsertturné.
