Jenufa treffer midt i mellomgulvet
Historien om det evig uhyggelige bygdedyret, og om kjærligheten og nåden som tilgir selv det mest utilgivelige, utspiller seg inderlig på Operaens scene akkurat nå: Janaceks «Jenufa».
JENUFAS SKJEBNE: Cornelia Beskow spiller ut Jenufas skjebne i en forestilling hvor hun presses til fortvilelse av uforstandige omgivelser som gruser hennes kjærlighet.
Erik Berg
Det skal være visst, Janacek skrev ikke musikk med romantisk skjønnskrift. Jenufa er en dyster historie som syder og koker i et vel tett og utrygt bondemiljø i Sentral-Europa et sted. Der, men det kunne vært hvor som helst – det er hvor som helst.
I motsetning til en del andre operaer i sjangeren liv og død, ender den med en psykologisk velbegrunnet tolkning av nådens og de moralske prinsippenes vesen: Hva betyr tilgivelse? Går det an å reise seg etter at alt har gått galt?
Janacek svarer ja, Ikke et søtladent ja, men et ja uten sentimentalitet, selv om hovedpersonene – den som elsker (Laca) og den som etter hvert elsker, tross alt (Jenufa) går inn i et lyst landskap med bugnende åkrer til slutt.
