Jenny Erpenbeck anmeldt: «Gi meg litt mer Stasi!»
Stjerneforfatteren Jenny Erpenbeck bruker Tysklands historie til å lage et skinn av dybde i en pregløs roman om eldre forfatter og ung studine.
ETTER DDR: Den tyske forfatteren Jenny Erpenbeck formidler hvordan væren og tiden – kairos – opplevdes som kvalitativt annerledes før murens fall.
Erlend Berge
Det finnes to greske ord for tid i Det nye testamentet: khronos og kairos. Khronos er den hverdagslige tiden som flyr forbi, klokken som tikker og går. Kairos, derimot, er tiden i sin fylde, sprekkfull av mening, når noe fullbyrdes. Kairos er punktet der evigheten bryter inn i nåtiden, der Guds tid møter menneskenes tid.
I den tyske forfatteren Jenny Erpenbecks nye roman kan tittelen Kairos henvise til to ting. Begrepet kan beskrive det intense kjærlighetsforholdet mellom romanens to hovedpersoner, Hans og Katharina, et forhold som gir dem en akutt opplevelse av mening. Eller det kan referere til den kollapsende DDR-staten de to elskerne lever i.
Romanen finner sted på slutten av 1980-tallet, og bærer preg av sorgen over tapet av et samfunn som har gitt innbyggerne (i alle fall Erpenbecks to hovedpersoner) idealer, mening og tilhørighet. Da DDR oppløses i romanens siste halvdel, er det kapitalismens uutholdelige hurtighet og likhet romankarakterene reagerer på. En kjole kan koste «25 d-mark om morgenen, 10 midt på dagen og kanskje bare 2,50 om kvelden.» Og «Coca-Cola har klart noe den marxistiske filosofien aldri klarte, den har forent arbeiderne i alle land i sitt tegn. Hjemme?»
