«Jeg ser min 96 år gamle bestemor kjefte på meg på bredt strilemål for ikke å spise nok»
Annie Ernaux klarer å skrive en historie om oss alle ved å ta utgangspunkt i seg selv. Det er fabelaktig godt gjort.
FRA EGET LIV: For meg er det det kjærlige blikket formidlet gjennom Annie Ernaux kjølige språk som gjør «Far» og «En kvinne» til noe mer enn en hvilken som helst beskrivelse av en hvilken som helst oppvekst, skriver vår anmelder.
Jeg tror man lærer mer om hva klasseforskjeller er gjennom å lese Annie Ernaux enn gjennom studiepoeng i sosiologi. I sosiologien er klassebegrepet teoretisk og språklig; det er snakk om distinksjon og kulturell kapital. Hos Annie Ernaux, derimot, er klasseforskjellene kroppsliggjorte. De er allestedsnærværende i gebisset man er så stolt over, i uttrykkene man bruker, i forvirringen man opplever i en skranke på biblioteket.
Omvendt
I romanene Far og En kvinne, som nå utgis på norsk i Henninge Margrethe Solbergs og Sissel Lies svært gode oversettelse, skildrer Ernaux sårheten i et klasseskille som oppstår mellom et foreldrepar og deres datter i Etterkrigs-Frankrike. Det er lenge siden jeg har lest litteratur som i så stor grad levendegjør akademiske begrep som «fremvekst av forbrukersamfunnet», «modernisering» og «fremmedgjøring», og dét uten å ha et snev av lærebok over seg.
Bestill abonnement her
KJØP
