Jeg må tilstå at jeg begynner å telle sider før jeg har rukket å telle dager
Velformulerte meninger og relevante poenger blir kjedelige og kraftløse i Jostein Ørums andaktsbok.
ÅRET GJENNOM: Jostein Ørums «Telle dager» minner om denne besynderlige norske prekenformen som kunne kalles velviljens søndagskronikker, mener vår anmelder.
Erlend Berge
La det være sagt umiddelbart at bokdesigneren Anne L´ Orange har laget et diskret prakteksemplar av Jostein Ørums kalenderbok, Telle dager. Permene er i en varm gråfarge, for anledningen med gullskrift. Omslaget har samme diskrete preg, i bjerkepollengult. Også her gullgyldne fonter og et impregnert fingeravtrykk på forsiden. Papirkvaliten styrker inntrykket av noe eksklusivt, og det dufter bok!
Å få utgitt sine samlede andakter er ikke mange prester forunt, særlig ikke når brorparten av stoffet har vært publisert tidligere, og dét i herværende avis. Preste-spaltisten står i en tradisjon som har sine klassikere. På prekenkunstens grunn kunne nevnes ulike teologer som Per Lønning, Jakob Jervell og Karl Hafstad, mens det i nordisk sammenheng er nærliggende å tenke på for eksempel Wilfrid Stinissens I Guds tid. Ørum er selv en erfaren forfatter med åtte utgivelser bak seg.
Presten som folkeopplyser
Bestill abonnement her
KJØP
