Innsiktsfullt om det spirituelle i en sekulær tid

Tore Laugerud skriver innsiktsfullt om spiritualitetens muligheter i et sekulært samfunn. Nedvurderingen av protestantismens syn på menneske og natur oppleves likevel som en svakhet.

ØST OG VEST: Ortodoks påskefeiring i Moskva i mai i år. Laugerud ser tradisjonene for spiritualitet, spesielt slik de er kommet til uttrykk i østkirkens praksis og teologi, som svar på hvordan kirkene kan møte sekulariseringen.
Publisert Sist oppdatert

I boka Guds skjulte stemme spør Tore Laugerud om hvordan folk kan finne Gud i en tid hvor de lever sine daglige liv som om Gud ikke finnes. Ja, hvor dette også gjelder mange av dem som tror at Gud eksisterer? Hvordan kan da kirken nå ut med sitt budskap? Det er gitt ulike svar på det spørsmålet: Misjon og evangelisering (The Send), apologetikk (Veritaskonferansen) eller småfellesskap (Tonje Haugeto Stangs bok fra i fjor). Laugerud finner svaret i tradisjonene for spiritualitet, spesielt slik de er kommet til uttrykk i østkirkens praksis og teologi.

Sekulariseringens realitet

Det er en viktig realitetsorientering i utgangspunktet for denne boka. Ofte har kirkelige representanter en tendens til å tolke det som skjer i kulturen i overkant optimistisk på vegne av kirken. Den massive bevegelsen bort fra tradisjonell kristen tenkning og praksis som har foregått over de siste femti årene, vekker overraskende liten bekymring i kirkelige kretser. Man trøster seg med at folk tross alt er mer religiøse enn de ser ut til, og har gjerne anekdotiske argumenter som støtter antakelsen. Statistikken er imidlertid nedslående lesning med hensyn til medlemskap, dåpstall og gudstjenestedeltakelse, både for Den norske kirke og de fleste andre kirker i Norge.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP