Indisk pangdebut: Kunsten å le av tragedien
Overraskende underholdende fra Megha Majumdar om klasseskiller og enkeltmenneskets drømmer i samtidens korrupte India.
STORE ULIKHETER: Tidlig morgen i byen Kolkata. Megha Majumdar skriver frem en dyster samtidsdiagnose av sitt hjemland, som på tross av sin enorme økonomiske vekst henger igjen i gamle samfunnsstrukturer.
Bernat Armangue
Moderne indisk litteratur er ikke minst kjent for de store episke fortellingene, der landets historie blir fortalt gjennom flere familier og flere generasjoner. Eksempler er klassikerne En passende ung mann (1993) av Vikram Seths, Guden for små ting (1997) av Arundhati Roy eller Tapets barn (2008) av Kiran Desai.
Men en vital understrøm i den mangfoldige indiske litterære floraen, er den som makter kunststykket å le av tragedien.
Når jeg leser Megha Majumdars debutroman Det brenner er det ikke uten grunn at jeg både tenker på Aravind Adiga, som vant Bookerprisen i 2008 for sin mørke humoristiske debutroman Hvit tiger om en ung fattig landsbygutts voldelige klassereise. Og Indra Sinha, som tok utgangspunkt i den rystende Bhopal-katastrofen i 1984 sin svært morsomme roman Dyrets folk (2007).
