Hvem bryr seg om statsråden kommer?
De som vil få hele sannheten om politikkens indre liv, vil bli skuffet av Birger Emanuelsens roman. Men de som vil ha hele sannheten om menneskets indre liv, vil få god valuta, skriver Jette Christensen.
De som vil få hele sannheten om politikkens indre liv vil bli skuffet. De som vil ha hele sannheten om menneskets indre liv vil derimot få god valuta i denne romanen, skriver Jette Christensen, stortingsrepresentant for Ap, i denne anmeldelsen.
Terje Pedersen
Det er ikke enkelt å føle omsorg for hovedpersonen Ingrid i Birger Emanuelsens nye roman Statsråden kommer. Hun er høyt utdannet, privilegert og fast ansatt. På privaten har hun en kjæreste hun beskriver som selvutslettende glad i henne, og illustrerer det med en episode der han passer på henne under en omgangssyke. Det virker nærmest som om hun synes han er dum som gjør noe for henne. Hun har hatt en oppvekst helt på det jevne, med foreldre med jobb og kjærlighet for henne. Likevel beskriver hun mor og far som henholdsvis lat og uten moral. Ingenting virker godt nok. Når vi først møter henne, står hun i en skog og hater livet, inkludert den godt betalte talerskriverjobben med skidager, sommertid og pingpong.
Den oppkavede fortellermåten uten avsnitt og lange setninger rammer inn Ingrid og hennes begjær etter noe genuint menneskelig eller ekte. Men har det hun lengter etter noe gang vært der? Og hvis det finnes noe ekte, er hun i stand til å gjenkjenne det? Er det omgivelsene eller henne det er noe i veien med?
Mister selvrespekten
