Hardcore Jon Fosse
ANMELDELSE: Ensomheten i oss alle dirrer bak et plastforheng på Det norske teatret.
RÅTT: Det første Jon Fosse skrev etter at han fikk Nobelprisen i litteratur, er blitt til et konseptuelt spennende stykke teater, mener vår anmelder.
Monica Tormassy/Det Norske Teateret
Allerede ved tittelen på Jon Fosses blodferske skuespill, kan nok en og annen begynne å stusse – Einkvan, hva betyr nå egentlig det? På bokmål lyder tittelen En eller annen fortsatt like vag og uhåndgripelig.
Vel inne i teatersalen fortsetter strevet i møte med dette skuespillet. Et heldekkende plastforheng skiller publikum fra det som foregår på scenen. Vi kan bare så vidt skimte skuespillerne på den andre siden, i stedet får vi nærbilder av dem på store filmlerreter som er spent opp. Men selv nærbildene er vanskelig å få grep om. Hvem er det vi ser?
Med bruk av skuespillere som ligner på hverandre, og et bildeutsnitt så nært at det blir vanskelig å skille den ene fra den andre, går forestillingen til kjernen med det samme. Einkvan handler om ensomhet, om hvorfor vi ikke klarer å se eller være sammen med selv de nærmeste.
Bestill abonnement her
KJØP
