Grotesk historietime

Med en blanding av absurde og voldelige overdrivelser, og karakterer som er oversize på alle måter, bukter fortellingen i Skjønnhet er et sår seg gjennom Indonesias historie fra 1940-tallet og frem til moderne samtid. Fortellingens prisme er den prostituerte Ayu Dewi, hennes fire døtre og svigersønner. Vi møter Ayu Dewi 21 år etter at hun døde. Hun har ikke funnet ro i graven, og ønsker finne igjen den yngste datteren som hun fødte bare noen uker før hun la seg ned for å dø. Hun har aldri sett henne og venter å finne en overveldende vakker kvinne, slik hun selv var engang, og slik de tre andre døtrene er. Men datteren har unnsluppet skjønnhetens forbannelse, hun er stygg som en dritt i bunnen av do. Ayu Dewi kan ikke tro hvor heldig datteren er. Slik starter den ville historien om kvinnen som med kløkt og kynisme overlever i et mannsdominert samfunn gjennomsyret av sadisme og vold.

Fabelaktig

Fortellingen følger Ayu Dewi fra hun som liten jente blir satt på trappa til sine besteforeldre. Gitt bort av sine foreldre som, siden de er halvsøsken, rømmer til Europa for å leve ut sin forbudte kjærlighet. Eka Kurniawan har en helt særegen fortellerteknikk, han følger Ayus historie, om ikke akkurat snorrett, men med sans for kronologi. Det er bruddene på kronologien som gir fortellingen en nærkontakt med det fabelaktige. I møte med nye karakterer slynger Kurniawan hele fortellingen ut av historiens linje, og små minifortellinger om de nye karakterene spiraliserer seg opp og tilbake til hovedfortellingen. Dette gjør at fortid og fremtid veves inn fortellingen om Ayu Dewi.