Grossman vender seg mot smertens bristepunkt
I en roman som nærmest eksploderer av følelser, viser Israels store forfatter David Grossman hvor galt det går når traumer blir tabu.
SMERTENS BRISTEPUNKT: For David Grossman er ikke forsoning mulig før traumets opphav er blottstilt. Hans betydningsfulle bidrag i «Livet leker med meg» er å åpne opp et lukket og skjult kapittel i Europas moderne historie, skriver vår anmelder.
Peter Dejong/AP/NTB
«Hva ville jeg ikke gitt for å kunne vende tilbake til fortiden og forhindre møtet mellom de to!»
Det er Gili, fortelleren i romanen, som utbryter dette, da hun forestiller seg det første møtet i kibbutzen mellom Nina og Rafael, de unge menneskene som skal bli hennes foreldre. Denne absurde logikken er beskrivende for den rådende følelsesmessige tilstanden i Livet leker med meg, som utforsker hvordan traumer sildrer gjennom tre generasjoner jødiske kvinners liv.
Året er 2008 og familien til Gili, med faren Rafael i spissen, har invitert til en stor familiefest i den israelske kibbutzen for å feire nittiårsdagen til bestemoren Vera, hele familiens Mater Familias. Hun er som en dronning som alle sirkler rundt. Hun har alltid fortalt familiens historier, holdt liv i mytene om hvordan hun kom inn i familien da Rafael var seksten år, morløs og fortapt, for så å endre livene deres for alltid med pur vilje og kraft. Men utenfor denne varme sirkelen står hennes datter, Nina. Hjelpeløs, destruktiv og fraværende, uten evne til å ta seg av sin egen datter Gili.
