Fyldig, men upresist om kirken i Ukraina
ANMELDELSE: «Hellige Ukraine» utgjør et viktig bidrag til forståelsen av Ukraina-krigens kirkelige dimensjon, men dessverre skjemmes teksten av påfallende mange feil og unøyaktigheter.
KOMPLISERT: Boka «Hellige Ukraine» sitt hovedanliggende er ikke krigen, men den kompliserte kirkesituasjonen i Ukraina siden Sovjetunionens oppløsning, skriver Caroline Serck-Hanssen om Emil Hilton Saggaus bok
Roman Hrytsyna/Vårt Land
Den ortodokse kirke spiller en sentral rolle på hver side i krigen mellom Russland og Ukraina. Omtrent 70% av befolkningen i begge land regner seg som ortodokse kristne, og religiøse symboler og handlinger tillegges derfor stor betydning.
Sett fra et vestlig perspektiv er det kirkelige bakteppet vanskelig å bli klok på: Hvordan kan Moskvapatriarkatets overhode Kirill velsigne en angrepskrig som så åpenbart bryter med kristen etikk? Hva er forskjellen mellom de rivaliserende ortodokse kirkesamfunnene i Ukraina? Og på hvilken måte kan ulike syn på den uavhengige ukrainske nasjonalkirken føre til global splittelse av den ortodokse kristenheten?
For å kunne trenge dypere inn i denne komplekse materien behøves etterrettelig sakprosa skrevet for andre enn spesialiserte forskere. Ett år etter fullskalainvasjonen utkom Helge Simones bok Putins hellige krig, som fokuserer på den russiske siden. I anledning toårsmarkeringen bidrar den danske forskeren Emil Hilton Saggau (f. 1988) til økt innsikt med en innholdsrik bok der nettopp Ukraina står i sentrum. Dette er kjærkomment, ettersom det meste som hittil har blitt publisert i norske medier om konfliktens religiøse aspekter har tatt utgangspunkt i retorikken fra Moskva.
Bestill abonnement her
KJØP