Frihet fra fedrene
I Steinar Opstads nye diktbok «Å være flere» er døden jordnær og avmytologisert, men ikke forenklet.
GUDSAGG OG FØLSOMHET: Som ingen annen nålevende norsk poet løfter Steinar Opstad bekjennelse til erkjennelse, på høyde med Gunvor Hofmo, skriver vår anmelder. Her er Opstad fotografert i Gamle Aker kirke
Erlend Berge
Steinar Opstad dikter om arketypiske relasjoner, særlig den mellom sønn og far og brødre, med en morsskikkelse som blir disse karenes mentale omgivelse. Gardsliv, odel og floghavre er den tradisjonsbundne settingen.
I den nye boken Å være flere antyder allerede tittelen at disse relasjonene utvides, og at forfatterskapet utforsker nye horisonter. Den sentrale hendelsen er en fars død og en sønns nye liv. Åpningsdiktet antyder en variert mildhet i landskapet:
Sola lyser lavt over jordene i dagene etter at faren min døde
