Frank Rossaviks snuser seg frem i fengende bok om ulven
Ulvesaken vender tilbake i sykluser. Frank Rossaviks Ulv? ulv! sikrer et minimum av ulve- og sauefaglig kompetanse på norske debattsider.
EN SNUSENDE FORM: Frank Rossavik leter etter de riktige spørsmålene, tar oss med på sin skarpe læringskurve og utfører dermed sin faglitterære forfattergjerning på beste vis, skriver vår anmelder om boken «Ulv? Ulv!».
Vegard Wivestad Grøtt/NTB kultur
Diskusjonen om ulvens plass i den norske fauna kommer og går, gjerne rundt valgtider. For oss uinnvidde synes debatten dominert av karikerte ytterpunkter. På en mosegrodd stubbe sitter en skyteglad elverumsing i vent på den siklende fare. På Grünerløkka finner vi rovdyrenes høye beskyttere, skjult bak tårn av kaffe latte. Virkelighetsoppfatningene er uforenelige.
For majoriteten er ulvesaken kun bakgrunnsstøy i nyhetsbildet. En tilsynelatende uløselig floke, i sjangeren kommunesammenslåing, helsereform og uro i Midtøsten. En titt på nettet viser at kronikkene kommer jevnt og trutt også frem mot dette stortingsvalget. Arbeiderpartiet ser på ulven som kosedyr, skriver en, mens den i virkeligheten er en finsk-russisk innvandrer. Ulven hører hjemme i Norge og har vært her i mange hundretusener av år, sier en annen.
Valgomaten viser at partiene inntar hver tenkelig gradbøyning mellom de to ytterpunktene: Det skal være både flere, færre og passelig med ulver i Norge, på dertil egnede steder. Ingen partier våger gå inn for fritt ulveliv som i Russland, hvor hverken antall eller jakt er regulert.
