Far og datter mot resten av verden
De innsnødde og rusavhengige bygdefolkene fra Winter’s Bone er erstattet av nevenyttige og sympatiske amerikanere i Leave no Trace. Resultatet er en jordnær historie
Far og datter samler regnvann, plukker sopp og spiser grønne vekster i modningsfortellingen , skriver vår anmelder.
Scott Green
Det skjer oftere i litteratur og film enn i virkeligheten, og uttrykker således en drøm for mange: Å forlate jobbhverdag, byråkrati og forpliktelser for å leve nøkternt og «autentisk» i naturen. I Norge har Erlend Loes romanfigur Doppler valgt elger og Nordmark over familie og barn mens Ole Giæver har utforsket tematikken filmatisk i Mot naturen (2014). Lars Monsen ble folkehelt da han brukte drøye to år på å ta seg fra kyst til kyst i Canada, med mer kontakt med eget kamerautstyr enn med sivilisasjonen.
Sannheten i naturen
Men det (stort sett) romantiske «tilbake til naturen»-prinsippet, feilaktig tilskrevet den franske opplysningsfilosofen Jean-Jacques Rosseau, er kanskje aller sterkest representert i amerikanske kulturuttrykk. Henry David Thoreau beskrev sin personlige vekst i Walden (1854), en beretning om to års ensomhet i en selvbygd hytte.
Bestill abonnement her
KJØP
