Et (ofte) leseverdig oppgjør med religiøs paternalisme
Filosofen Arild Pedersen etterlater seg et lekent og polemisk forsvar for et sekulært samfunn.
ET OPPGJØR: Baruch Spinoza (1632–1677) var blant opplysningstidens fremste filosofer og en radikal religionskritiker. I sin siste bok aktualiserer Arild Pedersen Spinoza og hans «Tractatus Theologico-Politicus». Resultatet er et ofte leseverdig stykke offentlig og biografisk filosofi som tar et oppgjør med religiøs og politisk paternalisme, skriver vår anmelder.
Wikimedia commons
«Jeg ønsker å skyve tilbake religionenes monopoliserende forsøk på å kontrollere ikke bare det sekulære livet, men også døden», skriver Arild Pedersen, professor emeritus i filosofi ved Universitetet i Oslo, i boken Spinoza og jeg. Boken ble hans siste utgivelse, for denne våren gikk dessverre Pedersen bort.
Spinoza og jeg er en særegen bok. Det er et religionskritisk forsvar for et sekulært og liberalt samfunn, uttrykt gjennom en gjenfortelling av den radikale jødiske opplysningsfilosofen Baruch Spinoza (1632-77). Boken preges av Pedersens karakteristiske stil som forfatter og filosof: han er polemisk, men samtidig lekende og hypotetisk; han holder ingenting for hellig, selv ikke sin egen posisjon; i det ene øyeblikket skriver han pregnant og underfundig, i det andre prosaisk og nesten trivielt.
Parti, stat, kirke
Bestill abonnement her
KJØP
