Et langreist liv

Tittelen på Brynjulf Jung Tjønns nye diktbok spiller på «norsk» som et kvalitetsstempel på identitet, verdier og tradisjoner. Og Norsk kjærleik er innholdsmessig tett forbundet til den bejubla utgivelsen Kvit, norsk mann (2022), som i disse dager kan oppleves i dramatisert form på Vega Scene i Oslo. Opplevelsene av utenforskap, rasisme og identitetstap går igjen som fortvilte ekko.

Siden Kvit, norsk mann blei skrevet, har det imidlertid skjedd en rekke avsløringer av svindel innen utenlandsadopsjoner til Norge, særlig fra Sør-Korea som er Jung Tjønns fødeland. Seinest 14. september kunne NRK rapportere om sør-koreanske kvinner som tvinges til å gi fra seg barna sine – barn som blir «solgt inn» som foreldreløse i et lukrativt marked hvor ufrivillig barnløses lengsel blir utnytta, og barna behandla som råvare.

Gjennom adopsjonsindustrien kan «norsk kjærleik» også markedsføres som en eksklusiv ressurs. Hvor heldig er ikke barnet som får nyte noe så unikt som norsk kjærlighet? Og hvor takknemlige skal ikke foreldrene være som har riktig sammensetning og nok penger til å få tilsendt et barn de kan øse ut kjærligheten sin på?