Et frådende godt portrett av massemorderen Belle Gunnes
Victoria Kielland skriver sanselig om en seriemorder drevet av «kjærlighet».
ORDFLOM: Først og fremst er det Victoria Kiellands språk som gjør «Mine menn» til ei usedvanlig god bok – enda så oppsiktsvekkende historia til hovedkarakteren er, skriver vår anmelder. Som i tidligere bøker viser forfatteren seg som virkelig særegen i måten hun lar setningene bukte seg fram på.
Julia Marie Naglestad
Historia om Belle Gunnes som utvandra til Amerika og blei en berykta massemorder er mildt sagt oppsiktsvekkende. Tjenestejenta fra Selbu, som opprinnelig het Brynhild Paulsdatter Størsetgjerdet, deretter Bella Sørensen, kom fra fattige kår og reiste til Chicago i 1881. I USA kom hun seg opp og fram gjennom først et ekteskap og så et til, deretter ved å avertere etter rike friere, og dessuten gjennom påsatte branner som utløste forsikringspenger. Mennene drepte hun, en etter en. Den samme skjebnen led flere av barna hennes. Hvor mange hun til sammen tok livet av, er usikkert, men det kan være snakk om så mange som førti.
Hva var det som dreiv henne? Hvis en leser om Bella i Store norske leksikon på nett, framstår mordene som ledd i en plan om å øke egen velstand og makt, alle grusomt gjennomført: Først drepe med gift og hammer, deretter partere «med kirurgisk presisjon» i seks deler.
Hvis en derimot leser Victoria Kiellands nye roman – et fengslende, særegent og fantastisk godt skrevet portrett av denne Bella – framstår hun heller som drevet av for sterk «kjærlighet».
