Et amen for hele jorden
Oslo–filharmoniens framførelse av Beethovens store messe var et enestående kolon mot påsketiden.
IMPONERER: Et samkjørt solistteam, et kraftfullt kor og et orkester i toppform. Vårt Lands anmelder Olav Egil Aune er full av lovord om torsdagens konsert i Oslo Konserthus.
John-Halvdan Halvorsen/Oslo-filharmonien
Det er noe helt særdeles egenrådig ved «Missa solemnis». Den er på sett og vis utenfor sin tid. Det er musikk som kunne vært skrevet på en romstasjon – den har ingen forgjengere og egentlig heller ingen etterfølgere.
Og likevel erobrer Beethoven så mange nye territorier at det er plass til hele beboere av yngre komponister. Vi ville ikke bare vært fattigere uten «Missa solemnis». Sannsynligvis ville vi vært dummere. Det er et nådeløst demokrati, hvor hver note toner ut i en musikalsk frihet som verden ikke har hørt maken til.
Det var en gedigen framførelse torsdag kveld – ingen nevnt, ingen glemt. Et samkjørt, og tydelig fokusert solistteam, et kraftfullt kor og et orkester i toppform. Alt drevet fram av dirigent Klaus Mäkelä, med smekkfull sal og 3.000 trampeklappende tilhørere. Når dette drivet – som i mange framførelser ikke er der – er den store messen som en inntørket ørkenvandring.
