En kjedelig kveld i Oslo Konserthus
Det som kunne blitt en vakker og vill «høsttakkefest» i det fri, ble en lang dags ferd mot natt.
DAPHNIS ET CHLOÈ: Et typisk scenebilde fra en framførelse av ballettmusikken til Ravels Daphnis et Chloè – to forvirret elskende i nederste del av bildet, omgitt av den overveldende, uutgrunnelige naturen.
Leon Bakst.
For en uke siden gjorde Oslo-filharmoniens og Klaus Mäkelä Mahlers mastodont av en symfoni, den femte, til et mirakel, en tindrende klar opplevelse. Det var ikke selvsagt. I går sto nok et markant og svært verk på programmet, Maurice Ravels «grønne skoger» av et stykke, Daphnis et Chloè, denne gangen spilt «hardt» og følelsesfattig, dirigert av den spanske dirigenten Gustavo Gimeno.
Det ble en slags tydelig tale om at musikk og «musikk» er to forskjellige ting, den ene åndfull og levende, den andre hardtslående og det absolutt motsatte av raffinert.
En dryg time
Bestill abonnement her
KJØP
