En entusiastisk søknad om sjelefred
KIRKEMUSIKK: Dussek skrev en messe som «søknad» om sjelefred og evig liv? Nå – i en mild, men spretten førsteinnspilling – er han restaurert, ja, etter all sannsynlighet tilgitt.
STORT: Mye av det som hentes fra arkivene har kun musikkhistorisk interesse. Jan Ladislav Dusseks messe, derimot, er fantasirik, personlig og vakker i sin enkelhet. Den svært friskpustende musikken, som er gravd fram fra glemselen, strutter av entusiasme, skriver Vårt Lands kritiker Olav Egil Aune. Her fra live-innspillingen i Barbican Center i London.
Academy of Ancient Music
Dussek, hvem? Levde vi rundt 1800 blank og var sånn noenlunde opptatt av musikk, var Jan Ladislav Dussek (1760–1812) et av de heteste navnene i Europa. En pianist av alles nåde som feiet gjennom konsertsaler og kongehoff med et så sprell levende og fantasirikt pianospill at ingen hadde hørt maken.
Det var på Haydn, Mozart og Beethovens tid, de var opptatt av Dusseks åpenbarende spill, mindre størrelser som Hummel og Spohr også. Han, som vi i dag ikke har hørt så mye til, hadde alt i sin hule hånd. Men verden er urettferdig. Eller var han bare en flopp av utvendig, fillete glans og fjas?
Kjødets dunkle krefter
Bestill abonnement her
KJØP
