En burlesk julefortelling
I stedet for å gå til kjernen av Dickens vakre fortelling om empati og omsorg, pøses det på staffasje og ytre effekter i «En julefortelling». Resultatet blir mer burlesk enn julete.
SKAPER FORVIRRING: Her er det som om man har gått amok på kostymelageret, der også maskeavdelingen ser ut til å være i fri dressur. Det skaper mer forvirring enn å støtte opp om historien, mener vår anmelder
Erika Hebbert
Forlater vi salen fylt av julestemning? Etter å ha sett årets juleforestilling på Nationaltheatret, klarer jeg ikke å fri meg fra følelsen av vi i stedet har fått en overdose mørke og forvirrende mye fjas.
Mine medbrakte små har riktignok ikke kjedet seg ett sekund, til det har spenningsnivået i form av spøkelser og uhyggelige kulisser holdt dem i ånde.
Charles Dickens historie er nemlig fylt av ingredienser som ikke bare byr på pur julestemning: «En julefortelling» beskriver omvendelsen hos den gamle gjerrigknarken Ebenezer Scrooge. Når jula nærmer seg får han besøk av gjenferd så vel som ånder, med advarsler om hvordan han bør leve livet sitt. Slik går Scrooge fra å være en egoistisk julehater til å bli en gavmild arbeidsgiver og et raust medmenneske, som gleder seg over høytiden.
