Det som gjenstår av tid nå
«La ingen forakte deg for din ungdoms skyld», heter det i et Paulus-brev. Men det er ingen grunn til å forakte de erfarne, godt voksne stemmene heller: Flere av årets fineste popøyeblikk kommer fra slikt hold. Lloyd Cole gir oss enda noen.
Flere av låtene på Lloyd Coles (58) fjortende studioalbum, Guesswork, tematiserer tid og aldring. Og Cole har vel ikke smilt på et bilde siden 80–tallet.
PAUL SHOUL
Man snakker gjerne om formative år og plasserer dem tidlig i et menneskes liv, uten å ta hensyn til noe mange som har levd en stund vil kunne kjenneigjen: Det kan, og vil, komme perioder også midtveis eller sent i livet, der man kjenner at man formes mer enn man noen gang har opplevd tidligere.
Andre ganger opereres det med forestillinger om at livet funker som en dannelsesroman. Man kan sitte og hvile under grenene på treet man sådde frøet til i ungdommen etter å ha fullført sine læreår og vandreår på Goethe–aktig vis. Alle slike kategoriseringer av livsfaser kan sikkert ha noe for seg. Men sangene på britiske Lloyd Coles (58) fjortende studioalbum, Guesswork, vitner i alle fall om noe annet enn en hovedperson som har slått opp fluktstolen og er klar til å sette seg til. Her finnes både bekreftelse av noe som har vært der hele tiden, og nytenkning.
Bok–pop
Bestill abonnement her
KJØP
