Den tragikomiske Helena
Evripides’ skuespill Helena finnes nå på norsk i en imponerende og ambisiøs oversettelse. En løsere form kunne likevel tjent språket enkelte steder.
ANTIKK: Helena av Troja i prerafaelittisk stil malt av Dante Gabriel Rossetti i 1863. Evripides tragedie om «den skjønne Helena», kjent fra gresk mytologi, ble oppført første gang i Athen i 412 f.Kr. Nå er den oversatt til norsk.
Dante Gabriel Rossetti/Wikimedia Commons
Den skjønne Helena, eller «den deilige kvinne fra Argos», som Homer også kaller henne, er i gresk mytologi en ulykksalig figur. Hun er årsak til Troja-krigen. Viljeløs lar hun seg forføre av den trojanske prins Paris. Hennes mann, den krigerske drott Menelaos, kontakter sin storebror Agamemnon fra det gullrike Mykene.
I Iliaden er Helena den siste av de tre kvinnene som tar ordet ved Hektors likbåre, etter at Akillevs har hogd ned den strålende hærføreren og slept ham etter vognen sin foran Trojas murer gjennom støv og blod. (De to andre kvinnene som holder gravtaler, er Hektors hustru Andromake og hans mor Hekabe.) Gråtende sier hun til Hektor: «Dog, et bebreidende ord har jeg aldri av deg måttet høre.»
Et blendverk
Bestill abonnement her
KJØP
