Den ensomme gladkongen
Olav V var gladkongen med smilet og latteren, den jordnære og hyggelige folkekongen. Samtidig var han en ensom, rigid, irritabel og autoritær mann. Tiden er inne for en biografi som ser begge deler.
GLADKONGE: Smilende, folkelig og sporty – det var en slik konge vi ville ha. Tredje og siste bind av Tore Rems biografi om Olav V tar for seg årene 1946–1991.
Erik Thorberg
Den enorme opplevelsen av tap og kjærlighet som vi har vært vitne til ved dronning Elisabeths død vil noen av oss kjenne igjen fra vel tretti år tilbake, da kong Olav V døde. Også den gangen føltes det som grunnen vaklet under oss og noe av tryggheten var borte.
«Han hadde egenskaper som gjorde ham til noe nær den perfekte konge i et konstitusjonelt monarki i et lite, demokratisk land oppe mot Nordpolen.» skriver Tore Rem i siste bind av sin biografi om kong Olav V, som dekker det Rem kaller «monarkiets gylne tiår».
«Blid og trivelig.» «Alltid opplagt og smilende, alltid i godt humør, alltid vennlig og full av omtanke, alltid verdig og kongelig». Slik ble han karakterisert i samtiden.
Bestill abonnement her
KJØP
