Den doble forbrytelsen

UTSLETTELSEN: Ikke bare skulle jødene utryddes, men minnene om dem skulle fjernes. Nå får vi omsider brettet ut den sjokkerende beretningen om det norske samfunnets manglende vilje til å ta oppgjør med det.

MINDRETALL: Berit Reisel tilhører mindretallet i Skarpnes-utvalget.Her på vei til mandagens pressekonferanse. Sittende til venstre ser vi rabbiner Michael Melchior. (NTB-foto: Bjørn Halfdansen)jøde-oppgjøret / innstillinger / 2.verdenskrig / erstatning
Publisert Sist oppdatert

Den 27. januar 2012 – for nesten nøyaktig ni år siden – kom statsminister Jens Stoltenberg med en beklagelse for overgrepene mot jødene under krigen. Det skulle altså gå 70 år før den norske staten erkjente sitt ansvar for forsøket på å utrydde denne gruppen nordmenn.

Norske myndigheter vegret seg lenge mot å ta dette ansvaret. Det var tyskerne og det illegitime Qusling-styret som måtte bære ansvaret, mente man. Det kunne ikke belastes det egentlige Norge. Denne holdningen lå lenge i bunnen for det økonomiske oppgjøret de gjenlevende jødene fikk etter krigen.

Den offisielle endringen i holdning skjedde i 1998 da Kjell Magne Bondeviks regjering la fram forslag til en moralsk oppreisning og økonomisk kompensasjon til jødene. Dette forslaget var et resultat av arbeidet i det såkalte Skarpnes-utvalget. Det spesielle var at regjeringen baserte seg på mindretallet i utvalget. Berit Reisel var talsperson for dette mindretallet. Nå nesten 25 år etter forteller hun den dramatiske historien om det som skjedde i dette utvalget og bakgrunnen for det.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP