Daff dommedag
ANMELDELSE: «Prosessen mot menneska» blir en tom refleksjon over teknologiske fremskritt og hvor galt det kan gå.
INTERAKTIV: – I sin jakt på å være ‘interaktiv’ og ‘kunstnerisk’ glemmer forestillingen å gi oss en historie som virkelig fenger eller et tema som blir utforsket på en ny og relevant måte, skriver Vårt Lands anmelder.
Det Norske Teatret
Prosessen mot menneska setter et interessant premiss; Den kunstige intelligensen Omnitron har tatt over verden i 2029 og bestemt seg for å utrydde menneskeheten for å redde planeten. I en tid hvor KI er en stadig mer sentral del av samfunnsdebatten, er det et tema som naturlig nok vekker interesse.
Men stykket leverer overraskende lite nytt eller dyptgående på dette feltet. Det er nesten underlig - fordi det på papiret virker så lovende: Manus er utviklet av KI i tett «dialog» med teknologieksperter og et skriveteam bestående av regissør Peer Perez Øian, dramaturg Anders Hasmo og MF-professor Atle Ottesen Søvik, som forsker på KI, etikk og filosofi.
Her er mange eksperter i sving, men hva som får en teaterforestilling til å gripe, kan det virke som de har mistet mer av syne.
