Bjørn Eidsvåg speiler troens skiftende plass i et søkende menneskes liv
Med sitt nye album «Tapt paradis» er Bjørn Eidsvåg igjen rotfestet i et kristent univers. Men de kristne grunnfortellingene brukes først og fremst til å forstå livet bedre.
I låter som «Tapt paradis» knyttes verdslige og teologiske forestillinger om det paradisiske sammen, og får lytteren til å føle seg litt rikere enn to minutter tidligere, skriver kulturredaktør Arne Borge om Bjørn Eidsvågs nye album.(Foto: Janne Rugland)
Ganske lenge hadde jeg et anstrengt forhold til Bjørn Eidsvåg. 17 år gammel fikk jeg og en skolevenninne i oppdrag av vår musikklærer å underholde en bryllupsfest. Det var antakelig snakk om ekteskap nummer to eller tre, for festens rammer bar mer preg av «vært her før» enn fortryllelse. I konsertsalen på Ski videregående skole sang vi Bjørn Eidsvågs duett «Mysteriet deg».
For en ganske from tensing-sjel med normale tenåringskomplekser, var det temmelig brutalt å stå i linoleumsmørket og imitere Eidsvågs dialekt, mens jeg henvendte meg brydd mot min makker og sang at jeg tenkte på «brystene som duve når du e engasjert». Siden jeg er en østlending med rullende r-er, tror jeg gurglinga mi låt mest som sauda-arabisk.
LES OGSÅ: – Paradiset er oppskrytt, smerten og sorgen mangler. Det er menneskelig å leve med de følelsene også, sier Eidsvår i nytt intervju
