Bittersøtt høst-soundtrack
China Crisis' første album på over 20 år er helt på høyden med deres tidligere plater, selv om det meste rundt er forandret.

Vi kan ikke snakke om endringer i musikkbransjen hver gang gode artister med lang fartstid kommer med ny plate. Men i tilfellet til Liverpool-gruppa China Crisis har vi altså med et band å gjøre som hadde en viss listesuksess i sine beste dager på 1980-tallet, men som finansierte sin siste plate, det sjuende albumet Autumn in the Neighbourhood via crowdfundingssiden Pledge Music i 2015. De solgte så plata i CD-format til fans på konserter eller sendte den selv rundt i posten. I høst er imidlertid utgivelsen gjort tilgjengelig i digitale plattformer, slik at alle kan få tilgang til det strålende albumet.
Ga seg aldri
Autumn in the Neighbourhood var den første plata siden 1994 da den kom i 2015, men til tross for det, er China Crisis et av de bandene som aldri ga seg, men i stedet har fortsatt å turnere og turnere, om det har vært på små klubbscener, på 80-tallsshow, kjøpesentre i Manila (de er selvsagt store i Asia, som våre egne og samtidige Fra Lippo Lippi) eller som oppvarmere for a-ha på deres siste gjenforeningskonserter. I dag består China Crisis av de to grunnleggerne Gary Daly på vokal og Edmund Lundon på gitar, med varierende størrelse på bandbesetningen de har med seg.
Her nede på jorda
De debuterte i 1982 med albumet Difficult Shapes & Passive Rhythms, Some People Think It's Fun to Entertain, og var den gang et ganske minimalistisk og trommemaskinbasert synth-/new wave-band, men med sterke poptendenser.
Andrealbumet gav dem deres største hit hjemme i England med «Wishful Thinking», men allerede på neste plate fikk de med seg Walter Becker fra Steely Dan i produsentstolen (på samme tid som Fra Lippo Lippi også gjorde det). Denne blandingen av det markant britiske i deres tilnærming og det voksne, amerikanske uttrykket har senere definert mye av appellen ved dem, og slik er det også på deres siste.
Forgjengeligheten
De tolv sporene på Autumn in the Neighbourhood er krystallklar og avklart popmusikk for dager med kjølig luft og sterke farger på trærne. Myke blåsere virvler opp løvet, men ett og annet blad er faktisk allerede frosset fast i bakken. Tekstene kretser rundt alle tings forgjengelighet og tiden som går og som tar, men også gleden man kan kjenne på med tanke på ens relasjoner og omgivelser. Låtene er refrengsterke som de alltid har vært hos China Crisis, og Gary Daly synger enda bedre enn før.
Hvorfor de har et bilde av Bergen på forsida, vet jeg ikke, for jeg har inntrykk av at de har vært litt bortgjemt her i landet. Slik burde det ikke være, for her er nye voksenpop-klassikere som «Down Here on Earth», tittelsporet og «Joy and the Spark».