Bildene fra Lillehammer skal man først og fremst bare utsettes for
Svein Olav Hoff tar i en forseggjort bok temperaturen på malerkolonien Lillehammer-malerne, som satte et markant merke på norsk kunstliv rundt forrige århundreskiftet.
VÅR: Rudolph Thygesens «Vår i hagen» fra 1911 . Bildene fra Lillehammer skal man først og fremst utsettes for, det finnes ikke så mange prosaiske ord for det, skriver Olav Egil Aune.
Jørn Hagen/ Artphoto/Press forlag
De samlet seg ofte i kolonier, den gangen – Lysakerkretsen, Vågå-sommeren og Fleskum–malerne er tre av dem, og altså Lillehammer-malerne. Det de hadde felles var at de var på rett sted til samme tid – det var spirende miljøer, det ble det kunst av. Noe av det beste vi har.
Kjernen av malere var der, i Lillehammer: Kristen Holbø, Alf Lundeby og Frederik Collett. Thorvald Erichsen – «lysmaleren», (internasjonal om han hadde bodd i utlandet?) – var innom titt og ofte, han slo seg også ned der i lengre perioder. Det gjorde Eyolf Soot, Halfdan Strøm, Henrik Sørensen, Rudolph Thygesen og en rekke andre, mer eller mindre også. Noen bodde over tid, noen dro mellom atelier i Oslo og Lillehammer. Jernbanen gjorde det enkelt da lokomotivet kom dampende med vognene sine i 1894.
Byen tok imot
Bestill abonnement her
KJØP
