Anmeldelse: Vidunderlig fra Klaus Mäkelä og Oslo-Filharmonien
Det er underlig å tenke på at musikk kan være forbudt. Det viser hvilken kraft den har, men også de undertrykte følelsene forbudet skaper. Dette fikk vi vite noe om i Oslo-Filharmoniens konsert denne uka.
STØDIG STAV: Klaus Mäkelä førte Oslo-filharmonikerne trygt og kontant gjennom et vell av ulike landskaper denne uka.
Ørn E. Borgen
Det handlet om Sjostakovitsj (igjen). Han har vært spilt mye i det siste. Han levde under konstant trykk, som vi vet – han visste aldri når myndighetene slo ned på musikken han lagde. Slik sett er det grimme smil mellom tårer i det han lagde. Noen ganger var det total blokkering. Men han sto på, ga seg ikke, oppdraget var større enn redselen.
Huske det fortrengte
Et av musikkens kjente trekk, er at den gjenkaller og får oss til å huske det fortrengte, kalle det gjemte fram igjen. Denne gangen var det hans mer enn avslørende første fiolinkonsert, et verk jeg husker best gjennom bilder. Alt dette mellomværet, som ikke blir «sagt», men som åpenbares for den som sanser.
Bestill abonnement her
KJØP
