Anmeldelse: «Verdens verste menneske» skuffer ikke
Verdens verste menneskes rikdom av tematikk, handling, nyanser og virkemidler bæres med letthet av regissør Joachim Trier og formidable skuespillere. Resultatet er norgeshistoriens mest tankevekkende feelgood-film.
VERDENS VERSTE MENNESKE: Herbert Nordrum gir et nyansert maleri av en type som ofte vises som karikatur, og Renate Reinsve briljerer i Verdens verste menneske, ifølger Einar Aarvigs anmeldelse.
SF Studios / Oslo Pictures
Utelukkende positive anmeldelser i inn- og utland – mens britiske The Guardian omtalte den som en umiddelbar klassiker. Filmverdenens mest kjente palmelogo med underteksten Festival de Cannes. Best actress. Norges mest bejublede og internasjonalt meritterte filmkunstner – han har blant annet vært jurypresident i nettopp Cannes. Klarer Joachim Triers femte spillefilm å leve opp til de astronomiske forventningene?
Melankoli og tankefullhet
Verdens verste menneske avslutter regissørens Oslo-trilogi, som ble innledet av Reprise i 2006 og som fikk sitt andre kapittel – alt annet enn en mellomroman – med Oslo 31. august i 2011. Filmene var eksistensielle utforskninger av vennskap, psykisk sykdom og livslede, med en sørgmodig grunntone i utsøkt kontrast til en bejaende og energisk formidling – en overskuddspreget fortellerteknikk med et vell av virkemidler: Selv om hovedpersonene er i livskriser, er situasjonene de står i levende og mangesidig fortalt – Trier innførte for eksempel en mye kopiert gullstandard for hvordan fest skal skildres på film. Intelligent Oslo vest-melankoli kombineres med sprudlende tankefullhet og assosiative sekvenser – gjerne tilbakeblikk, tankeeksperimenter eller overblikk over enkeltsituasjoners mulige utfall.
Bestill abonnement her
KJØP
