Anmeldelse: Stor kreativitet i Bergen Kirkeautunnale

I september er Bergen stedet å være, hvis ellers det tandre hjertet ditt kan venne seg til klimaet og lyden av stemmene her vest, herdet som de er gjennom generasjoner av motvind og konkurranse fra sjøfugl. September er tiden for byens årlige kirkekunstfestival, Bergen Kirkeautunnale, et kunstnerisk og intellektuelt kreativt mylder. Byrden ved å skulle være betydningsfull, er løftet av skuldrene til denne festivalen. Dens åk er lett, og det er godt å være menneske.

Kunngjøring om inhabilitet

Årets festival, den tiende i rekken, har et vidt spenn. Selvsagt er det mye musikk, men også foredrag, temakvelder, danseforestillinger, kunstutstillinger og mye annet. Programmet rommer 23 forestillinger på fem dager, åtte forestillinger bare på den siste dagen. Du kan selv si om du synes dette er overskuddspreget eller ikke, jeg er inhabil. Selv om Bergen er en veldig stor by, er det nemlig uunngåelig at jeg, som selv er organist i Årstad kirke, kjenner mange av de involverte i festivalen, eller innbiller meg at jeg kjenner dem. De er nydelig mennesker, og så begavede, og jeg vil ikke legge meg ut med dem. Derfor får jeg ikke omtalt flere av de viktigste konsertene, som åpningskonserten, et rent Arvo Pärt-program, eller konserten med Edvard Grieg Kor, med ikke mindre enn fire urfremføringer. Jeg må begrense det kritiske blikket mitt til Oslofolk og andre tilreisende artister. Som musikkanmelder vil jeg heller ikke si et ord om Håkon Gullvågs bibelske malerier som har reist fra Nidarosdomen og rundt i Europas katedraler og i kirker i Midtøsten, og som nå henger i Bergen Domkirke, selvom jeg har veldig lyst.