Anmeldelse: Sår lesning om misjonens stygge skygge

Når man setter barna til side for en høyere sak, er det liten tvil om hvem som må betale prisen. Lene Asks bok om misjonærbarnas skjebne er sterk.

Ask
Publisert Sist oppdatert

«De sa vår oppgave var å være på skolen. Vår jobb var å være snille, sånn at mamma og pappa kunne gjøre jobben sin. Den viktigste jobben i verden.»

Det er Gunnar, misjonærbarn plassert på internatskole i Kenya på 80-tallet, som forteller. Foreldrene jobbet i Tanzania, åtte timer unna med bil. Det har preget ham: «Når noen spør meg om hvem som var min nærmeste voksenrelasjon ... Da jeg var liten, så ... Nei. Jeg hadde jo ingen.»

Når mørket stiger

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP