Anmeldelse: Original barnebok drukner i en slitsom oppsetning
Maria Parr skriver om barn med et sterkt indre liv. På teaterscenen drukner det i mengden av ytre, heseblesende hendelser.
VANSKELIGE KÅR: Vetle Bergan og Ina Svenningsdal har bøttevis av sjarm og energi i rollene som barn på tampen til tenårene, men må bryne seg mot en for heseblesende regi, skriver vår anmelder om «Keeperen og havet».
Dag Jenssen
I kombinasjonen av kruttsterkt livsmot og mørkt alvor, oppstår det noe helt spesielt mellom linjene i Maria Parrs bøker. Hun skriver om viltre barn i vill vestlandsnatur, samtidig har historiene hennes en lindgrensk atmosfære. En pendling mellom latter og leven, men også alvor og sorg i barns liv.
Keeperen og havet er Parrs fortsettelse på historien om bestevennene Trille og Lena som bor på den lille plassen Knert-Mathilde langs kysten et sted. Det er en stund siden vi hørte om dem i debutboka Vaffelhjarte. Nå har de blitt 12 år og løfter blikket opp fra fjæresteinen og ut mot en videre horisont. Å snart være tenåring, byr på økt bevegelsesradius så vel som forelskelse og nye krav fra fotballtreneren.
En nyinnflyttet jente vekker varme følelser i Trille, til Lenas store ergrelse. Og når den nye fotballtreneren setter Lena på reservebenken, vokser sinnet ytterligere i henne. Historien unndrar seg klisjefylte problemstillinger knyttet til jente-gutt relasjonen. Her peiler Parr inn på temaer som identitet, trygghet, tilhørighet og behovet for å bli sett bak sin tøffe fremtoning.
