Amerikanske bilder
Oslo–filharmonien hadde et godt grep om amerikansk musikk denne uken.
HADDE GREPET: Dirigenten Ryan Wigglesworth hadde det «minimale» og «maksimale» grepet, skriver anmelder Olav Egil Aune
John-Halvdan Halvorsen/Oslo-filharmonien
Hovedverket var den tidlige minimalisten John Adams svære – skal vi si kantate – for stort kor og orkester, opprinnelig skrevet for 275 stemmer og musikere.
Så mange var det ikke her, men det låt massivt i det massive og lyrisk i det stille. Tekstene har han hentet fra dikt av Emily Dickenson og John Donne – jordens alvor og romantikkens heftige poesi. Det er noe «gloomy» over det hele, noe spøkelsesaktig, som på europeisk finnes for eksempel i Goethes sang, Døden og piken, det nattlige ritt, som ender i det uendelige.
Beveget seg videre
Bestill abonnement her
KJØP
