Altomsluttende og dypt solidarisk teater

Jeg sitter i en olabil-versjon av en trikk med hodetelefoner på øret. Snart skyves jeg av gårde og inn i mitt livs mest eksklusive forestilling. Teatergruppa Feil Teater har tatt høyde for pandemiens kohort-begrensning, og i mangel av fire andre nærkontakter som det er plass til i trikken, er jeg nå den eneste publikummeren.

Oslo-barn

Med imponerende enkle, men effektive grep har kjelleren av en boligblokk i Grefsenveien, blitt til et magisk sted der jeg tas med på en trikketur gjennom et barns fantasi. Intervjuer med barn fra Oslo, ligger til grunn for 11-trikken går til Nordpolen. Refleksjoner de gjør seg om alt fra små juledrømmer og funderinger over hvordan nissen ser ut, til livets mer store og eksistensielle spørsmål er en viktig del av lydkulissene. Søte, men også tankeutvidende betraktninger og en påminnelse om hvor godt barn kan sette ord på tingenes tilstand. Her er timingen mellom lyden på øret og det som utspiller seg i de ulike rommene, der skuespillerne vekselvis trer inn i ulike karakterer, imponerende sømløst gjennomført.