A breadtaking experience!
Den fargerike oppsetningen av The Rake’s Progress viser typete karakterer godt gjennom regi og det sceniske. Forestillingen mister imidlertid noe på flat musikalsk utforming og tidvis sprikende fjas.
Regissør Vidar Magnussens detaljfokuserte og nervøse humor er vellykket i store deler av The Rake’s Progress, mener vår anmelder.
Erik Berg
Igor Stravinsky ferdigstilte operaen The Rake’s Progress i 1951, basert på en serie moralistiske malerier ved samme navn av den engelske kunstneren William Hogarth fra starten av syttenhundretallet. The Rake’s Progress er historien om den late og selvopptatte Tom Rakewell, som begir seg ut på ville veier med djevelen som følge. Når en fremmed, Nick Shadow, lokker Tom til å følge med til London for å hente arven fra en hittil ukjent onkel, griper Tom sjansen for å kunne gifte seg med sin elskede Anne Trulove uten å måtte gjøre noe så ulikt ham som å jobbe.
(Om)veien går innom et bordell, et ekteskap med den skjeggete kvinnen Baba, og masseproduksjon av en maskin som kan gjøre stein til brød. Fra høyden rakner imidlertid alt i en rivende fart: Kjærligheten til Anne redder riktignok Tom fra djevelen, men Tom dør på sinnssykehus etter å ha møtt sin elskede en siste gang. Musikken strekker seg stilistisk fra det 18. århundre til idag, og danner et spenstig sammensurium som helhet.
Utnytter stilvariasjonen godt
