Ytre høyre-partiene samler seg før EU-valget

Prøver høyre om

Ytre høyre-partiene vil samle seg før EU-valget. Klarer de å bli enige, vil de bli en sterk kraft i Europas neste «storting».

Hver tiende europeiske velger støtter ytre høyre. Dette er gode nyheter for Italias innenriksminister og Lega-leder Matteo Salvini, som vil samle ytre høyre-partier før EU-valget i slutten av måneden.

– Vi jobber for en ny, europeisk drøm, vi utvider familien. I dag er Europa for mange velgere ikke en drøm, men et mareritt, sa han.

I en ny meningsmåling ble 23.725 velgere i 12 EU-land spurt om hva de foretrekker. Det viser seg at ytre høyre er den politiske grupperingen som har flest tilhengere, men samtidig den som flest er motstander av.

Sånn sett bekrefter denne undersøkelsen polarisering som politikkens svøpe i dag: Enten veldig mot eller veldig for:

52,8 prosent sa at de avviser ytre høyre, mens omtrent like mange – 52,2 prosent, sa de aldri ville stemt for et parti på ytre venstre.

LES MER: – KrF kan vinne med Ebbas formel

Makt

Målingen kommer i forkant av EU-valget, som avholdes siste helga i mai. Hvert femte år er det direkte valg på representanter fra medlemslandene. De som blir valgt, sitter i politiske grupper, ikke etter nasjonalitet. Jo større gruppe, dess mektigere blokk, også økonomisk. Å lage partigrupper som består av et visst antall partier fra flere land, er nødvendig for å få støtte til å bygge partisekretariat – en organisasjon med store ressurser.

Det er en av grunnene til at de høyrepopulistiske partiene mobiliserer foran det de kaller «det viktigste valget i historien». Disse partiene er tradisjonelt EU-skeptikere og euro-motstandere. Men nå snur de på flisa, og vil påvirke innenfra. De vil ikke lenger ut av EU, men de vil ha et annet EU. Professor i europaforskning ved Universitetet i Oslo, Erik Oddvar Eriksen, forklarer det slik: Vi må forstå hvor viktig dette valget er, også for Norge. EU-parlamentet er mektig fordi det har felles beslutningsmakt med Rådet. Det må være flertall begge steder for at lover skal bli vedtatt. Dessuten er det slik at parlamentet i økende grad holder Kommisjonen ansvarlig.

LES KOMMENTAR: De løper ikke rundt i nazi-uniformer, ikke er de skinheads som tramper taktfast i ­gatene med svarte støvler.

Samling i bånn

Italias visestatsminister Matteo Salvini, som også er innenriksminister og leder det ytterliggående høyrepartiet Ligaen, er på frierferd. Han vil samle likesinnede partier i det han kaller Europeisk allianse av folk og nasjoner (EAPN). Tyske AfD, Dansk Folkeparti, Frihetspartiet i Østerrike og finske Sannfinnene er blant de som er med.

Det foregår en hektisk valgkamp i Europa for tiden. I Tsjekkias hovedstad Praha forrige uke, var franske Marine Le Pen og nederlandske Geert Wilders blant de største trekkplastrene, de er også med på laget til Salvini. Tsjekkias eget ytre høyre-parti holdt valgkampmøte på Wenceslas-plassen i sentrum, der Salvini deltok med en videoappell.

– Kampen for Europa har begynt. Lenge leve et Europa med suverene stater, sa le Pen, i følge NTB.

Samtidig anklaget hun EU for å ha latt innvandrere «strømme inn i Europa.»

Utfordringen for de høyrepopulistiske partiene er at de i dag er spredt i tre grupper i parlamentet. Hadde de klart å slå seg sammen, som Salvini håper, ville samlingen garantert gitt dem mye mer kraft og makt. Såpass mye at de da kan bli den nest største blokken i EU-parlamentet, nesten like stor som den største blokken. EPP, det europeiske folkeparti, som er en samling kristendemokratiske og konservative partier.

LES KOMMENTAR: Skal du opp og fram i amerikansk politikk er det en ting du ikke bør være: Ateist

Suspendert

Det er ikke lenge siden ungarske Fidesz ble suspendert fra denne gruppa, hvor Angela Merkels CDU er størst, og hvor norske Høyre er assosiert medlem. At et parti som Viktor Orbán s Fidesz har vært ‹venner» med Merkel og gjengen, har blitt stadig vanskeligere å svelge. Orbán s forakt for demokratiske spilleregler har lenge vært EUs hodepine. Gjennom partifamilien EPP har Orbán fått en legitimitet de nok egentlig ikke har villet gi ham. Noen har tenkt at det er best å holde urokråkene tett inntil seg, slik at man har bedre kontroll på dem. Men det har ikke hjulpet, og tida var overmoden. Spørsmålet er hvor Viktor Orbán tar Fidesz sine 11 seter, som EPP da mister. Forsker ved Senter for Ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, Cathrine Thorleifsson, påpeker at Orbáns førstevalg er Polens Lov og Orden-parti (Pis), men at han også har uttalt seg positivt om Salvini, og motsatt. Begge vektlegger forsvar av Europas kristne røtter, og nasjonal identitet. Pis er i dag medlem av gruppa Konservative og reformister, ECR, den tredje største partifamilien i EU. Polen og Italia står langt fra hverandre i synet på Russland.

– Viktor Orbán vil avvente og se hva som er best for Ungarn etter valget, hvis ikke EPP tar dem inn i varmen igjen. Det er en kamp om verdier og retning, sier Thorleifsson.

Skjær i sjøen

Det er imidlertid flere skjær i sjøen for at høyrepopulistene skal enes om en felles retning innenfor EU. Partiene er mest opptatt av seg selv og sine nasjonale interesser. Det ligger i partienes natur, selv om de alle har innvandringsmotstand til felles. Det har Steve Bannon også erfart. Donald Trumps tidligere rådgiver ville samle Europas populistpartier i det han kaller «Bevegelsen». Han har fått merke at de slett ikke er enige om alt, og at de ikke er veldig interessert i at en amerikaner kommer og forteller hvordan de skal gjøre ting.

Italias Salvinis maktdrøm er akkurat det; én drøm. De europeiske høyrepartiene kan samle seg om kampen mot «elitene i Brussel», for strengere innvandring og å hegne om nasjonal suverenitet. Men ellers spriker politikken i alle retninger, også synet på økonomi og forholdet til Russland og sanskjonene mot dem.

Så de som skal prøve å samle partiene i en mektig blokk i EU-parlamentet, har en vanskelig jobb foran seg.

Men ytre høyre-parlamentarikerne som tar sete i Strasbourg og Brussel vil garantert høre fra seg.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Analyse