Frykter ny intifada på grunn av bønnekrav

I helgen la to israelske parlamentarikere fram et lovforslag om at jøder skal få lov til å be på Tempelhøyden, eller al-Haram al-Sharif som muslimene kaller området. Det er blant de helligste stedene for både muslimer og jøder. Jødisk bønn har vært forbudt der siden Israel okkuperte området i 1967.

LES MER: «Hvem kan gå opp på Herrens fjell? spurte kong David i en salme. Igjen er det blitt et aktuelt politisk spørsmål», skriver Erling Rimehaug.

Brannfarlig. Dersom lovforslaget blir vedtatt, kan det igjen sette den israelsk-palestinske-konflikten i brann, frykter prost Trond Bakkevig som leder Rådet for religiøse institusjoner i Det hellige land.

– Dette lovforslaget er å leke med ilden. Sammen med andre provokasjoner fra jødiske personer og grupper som ønsker økt innflytelse og kontroll over området, kan det i verste fall utløse en tredje intifada, sier Bakkevig på vei hjem fra et besøk i Jerusalem og Ramallah.

Bakkevig har i snart to tiår jobbet for å fremme samtaler mellom religiøse ledere i det hellige land, et arbeid som støttes av Mellomkirkelig Råd og finansieres av Utenriksdepartementet.

Sentralt symbol. Al-Haram al-Sharif har etter Mekka og Medina vært muslimenes helligste sted siden år 638, og framstår som selve symbolet for det palestinske og muslimske nærværet i hele området.

– Dersom en annen religion skulle ta seg til rette og overta myndigheten på høyden der både Al-Aqsa-moskeen og Klippemoskeen ligger, vil det for muslimer oppleves som verre enn det ville være for kristne i Norge om en annen religion skulle ta kontroll over Nidarosdomen, sier Bakkevig.

Høsten 2000 besøkte Ariel Sharon, da lederen for det da største opposisjonspartiet i Israel, Tempelhøyden. Like etter den politiske markering startet den andre folkelige palestinske oppstanden (intifadaen) mot Israels okkupasjon. Opprøret varte til 2005 og kostet 4.000 palestinere og 1.000 israelere livet.

Lovforslag. Dette stanser ikke to Knesset-representanter fra å legge fram et lovforslag om at det skal være tillatt for jøder å be på Tempelhøyden. De ser for seg at en slik religionsfrihet skal innføres gradvis og ta hensyn slik at jøder i bønn ikke støter islam eller den muslimske administrasjonen Waqf.

– Tiden er moden for å nøytralisere det eksplosive, politiske spørsmålet om jødisk bønn på Tempelhøyden. Det er ingen grunn til at det skal bli utløst et politisk drama med trussel om en tredje intifada hver gang et høyreorientert Knesset-medlem entrer høyden for å be, sier Hilik Bar fra Labour til The Jerusalem Post.

Han fremmer lovforslaget sammen med Likud-politikeren Miri Regev, en tidligere brigadegeneral. Dersom lovforslaget ikke går gjennom, sier Regev at hun vil prøve det for Høyesterett.

Neppe flertall. – Jeg tror ikke forslaget blir vedtatt, men det skaper veldig mye uro og bidrar til å legitimere de som ønsker å utfordre den jordanske forvaltningen av området, sier Bakkevig.

Forbud. Det jødiske sjefsrabbinatet i Israel bekreftet senest før jul en uttalelse om at jøder ikke skal gå på Tempelhøyden, fordi de da risikerer å tråkke på det helligste stedet for jøder, der bare øverstepresten fikk gå én gang i året etter en omfattende renselsesseremoni.

I dag har turister, jøder og andre adgang til å besøke Tempelhøyden, men det er bare muslimer som får be der. Israelsk politi er til stede og overvåker at jøder ikke ber eller provoserer, samtidig som de verner jøder mot å bli angrepet.

Jøder har full adgang til å be ved Klagemuren nedenfor Klippedomen i Gamlebyen i Jerusalem.